I det vi går inn i høsten er verdens aksjemarked så langt i år ned cirka 5%, målt i norske kroner. Det norske markedet, målt ved OSEBX er opp ca 2%, mens det nordiske markedet målt ved VINX indeksen er ned 18%. Høy generell prisstigning og sjokkartede prishopp på naturgass og strøm preger nyhetsbildet. Samtidig ser vi en skarp innstramming i pengepolitikken fra vestlige lands sentralbanker med høyere renter som resultat for boliglånshavere, forbrukere og bedrifter. Markedet svinger mer enn vi har vært vant til i det siste. Etter et fall fram til midten av juni, har markedet kommet kraftig opp igjen gjennom sommeren før det igjen har falt de siste tre ukene. Svingningene har også vært store i valutamarkedet. Den norske kronen har svekket seg mot en del andre valutaer og spesielt dollar, slik at det internasjonale markedsfallet i snitt har vært på om lag 12% i lokal valuta.

Inflasjon, tilgang på energi og råvarer og utsikter for økonomisk vekst har drevet forskjellene i avkastning mellom regioner og land. I Europa har land som er spesielt avhengige av russisk gass eller har et stort innslag av selskaper innen tradisjonell industri og konsumvareproduksjon gjort det relativt sett dårligere enn de øvrige. Tyskland, Italia og Sverige faller i denne kategorien og har lidd både under økte inputkostnader for produksjonen og en forventet avkjøling av etterspørselen fra sluttkundene. På motsatt side har land med stort innslag av selskaper i energi og strømforsyning-sektoren som Storbritannia, Portugal og Norge, og i andre regioner Canada og Australia.

Den høye inflasjonen vil gjøre at sentralbankene fortsetter å øke rentene for å dempe etterspørselen, med en oppbremsing av økonomien som resultat. Sannsynligvis vil dette fortsette å gi mer uro i aksjemarkedet enn vi har sett de siste årene.

De norske selskapene gjenspeiler det globale bildet. Totalt sett har det norske markedet klart seg bra mot internasjonale børser p.g.a. høy vekt mot sektorer som energi og shipping som har gjort det meget bra. Energiselskapene med Equinor i spissen har nytt godt av høy pris på gass og også olje, og shippingselskapene har hatt en sterk utvikling p.g.a. høyere fraktrater og flere er opp over 40%. Selskapene innen grønn teknologi og teknologi generelt har derimot falt betydelig - flere av dem har fått verdien mer enn halvert, ofte fordi verdsettelsene i forhold til fundamentalene hadde blitt altfor høye i forkant.

Det er sannsynlig at utfordringene man står overfor fortsetter utover høsten og inn i 2023. I det korte bildet forventer vi at vedvarende høye energipriser vil virke som en motvind spesielt for økonomiene i Europa som er nettoimportører av energi. Samtidig har etterspørselen etter varer og tjenester holdt seg høy slik at prisveksten år-over-år har steget til det høyeste siden tidlig 80-tall. Den høye inflasjonen vil gjøre at sentralbankene fortsetter å øke rentene for å dempe etterspørselen, med en oppbremsing av økonomien som resultat. Sannsynligvis vil dette fortsette å gi mer uro i aksjemarkedet enn vi har sett de siste årene.

Likevel har inntjeningen til selskapene fortsatt å være meget god. Årsaken til nedgangen i aksjemarkedet i år er foreløpig ikke fallende inntjening, men heller at investorene, gitt den økte usikkerheten, har tatt ned salgs- og inntjeningsmultiplene de bruker for å verdsette selskapene. Nøkkelen til hvordan det går videre blir hvor godt inntjeningen holder seg gjennom den neste perioden. Aksjemarkedet priser forventninger framover i tid, som betyr at det er fare for videre fall hvis inntjeningen skuffer, men også rom for overraskelser på oppsiden når man ser tegn på at utfordringene i økonomien løser seg.